"BAGATELLMESSIGE ÅRSAKER" FØRER IKKE TIL SLOSSING!

"BAGATELLMESSIGE ÅRSAKER" FØRER IKKE TIL SLOSSING!

Det er nedslående å lese artikkelen til Mordt og Bratten i dag: "Jenter sloss på grunn av "blikking" i skolegården". Nedslående, hverken fordi jenteslossing eller "blikking" er noe nytt, for det er det ikke, men fordi skolen ser ut til å lukke øynene, ørene og absolutt ikke ta disse ungdommene på alvor. "Bagatellmessige årsaker" fører ikke til slossing!

Langt mer realistisk er det at elevene selv, i dette tilfellet jenter, overhode ikke opplever det ligger noe bagatellmessig bak slossingen. Tvert imot, mener OdinStiftelsen det må ligge et ukjent forløp til grunn for at blikk kan være nok til å ty til fysisk vold mot hverandre. Hvis så er tilfellet, er slossingen å anse som utslaget av, ikke årsaken til, utfordringene. Det innebærer nok også at det ligger en utvikling her, som har fått pågå over lengre tid. Kjenner skolen til denne (u)kulturen? Hvis ja, kan det stilles spørsmålstegn ved hvorfor den har fått lov til å komme så langt.

 

Å behandle situasjonen som en mobbesak, vil involvere elever, lærere og skolens ledelse, og har bare positive sider for skolen og elevene ved seg, mener OdinStiftelsen. At elevene blir sett, skjer gjennom observasjoner i klasserom og friminutt, undersøkelser og samtaler med elevene, slik at man får innblikk i hvor skoen begynte å trykke og hvor den trykker nå. At elevene blir hørt, skjer gjennom en analyse av de funn man har gjort seg, som vil gi et bedre grunnlag enn uttalelser som "bagatellmessige årsaker" for å fatte gode tiltak og implementere disse. En slik systematisk fremgangsmåte gjør også evaluering av resultater og effekt senere enklere og kvalitetssikret. Ta den valgfrie plasseringen i klasserommet som et eksempel. Hvis en slik praksis observeres å skape friksjon mellom elevene, er det jo en smal sak for skolen å endre den praksisen umiddelbart. Elevene blir tatt på alvor først når de opplever det skjer noe, altså blir sett og hørt. Saken er løst når hver og en av elevene opplever at det er godt - og av og til litt kjedelig - å gå på skolen. Da først er skolen i mål.

 

Det som bekymrer OdinStiftelsen mest, er imidlertid tiden som nå tikker avgårde. Det er godt kjent at jo lenger, for eksempel, en mobbesituasjon får pågå, desto mer komplisert blir den og med flere aktører involvert. Som videoene viser, er her allerede mange involverte, både direkte og som tilskuere - og ikke få, som forsøkes uttrykt i artikkelen. For skolen dreier denne type saker seg om å handle raskt med kvalitet.

 

Som kjent, er bagatellisering en av de største utfordringene i arbeidet mot mobbing. OdinStiftelsen erkjenner at skolers møte med utfordringer de ikke makter å håndtere, ofte leder til bagatellisering og ansvarsfraskrivelse. Slik virker det også i dette tilfellet, da skolen ser på situasjonen som konflikt og skyver ansvaret over på Konfliktrådet for å ordne opp. OdinStiftelsen mener det er skolen som må ta tak i og løse utfordringene selv, og peker på at systematikken i håndteringen av mobbesaker kan være bedre egnet for å forstå årsakene bak og handle til beste for elevene.

 

OdinStiftelsen avslutter med en "bagatellmessig" poengtering; selv om skolegangen på videregående nivå kanskje ikke er en menneskerett, er det ihvertfall en elevrett i norsk skole på lik linje med retten til et trygt og godt skolemiljø. Den er det verdt å slåss for!

24.09.2018 16.12