Innspill til djupedalsutvalget - Veien videre

Helsedepartementet kan med fordel bistå i forhold til opplysning om mobbing.

• OdinStiftelsen foreslår utarbeidelse av et offentlig flygeblad inneholdende informasjon om mobbing, inkludert lovens definisjon, rettigheter og plikter og kontaktpunkter.
• I fortsettelsen av punktet ovenfor, foreslår OdinStiftelsen opprettelsen av et nasjonalt kontaktpunkt, helst i form av et offentlig finansiert ressurssenter – et grønt nummer, hvor en kan få råd, men også direkte assistanse i saker.
• Departementet kan, ikke minst, bidra til en holdningsendring til mobbing som fenomen. Mobbing er først og fremst en handling, ikke noe man er. Det er noe man utsettes for eller utsetter andre for. Bedre informasjonsflyt fra eget fagmiljø til helsepersonell/behandlere og andre relevante fagmiljøer, også når det gjelder skam forbundet med mobbing, senskader osv., vil derfor kunne være av stor betydning.

 Justisdepartementet kan se på dagens regelverk i forhold til mobbesaker.

• OdinStiftelsen foreslår bedre rettsikkerhet i lovverket i denne type saker, særlig for barn. En må sikre at lovverk/forskrifter sørger for en god behandling av barn, slik at i minst mulig grad skal være prisgitt de voksne.
• OdinStiftelsen foreslår, lovverket i forbindelse med rettslige behandlinger av mobbesaker, at bevisbyrden endres fra delt til at denne påhviler den enkelte skole og kommune i sin helhet. (Kanskje burde også spørsmålet om rettssak i det hele tatt er rett behandlingsform i denne type vanskelige saker?) Videre, foreslår OdinStiftelsen foreldelsesfristen revurderes, hvor tre år anses for kort. Erstatningsordningen ønskes endret til å bli som pasientskadesaker, altså basert på dokumentasjonsvurdering, i tillegg til å ta reell høyde for tidligere skader og eventuelle vedvarende mén.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan gis en  tyngre rolle i enkeltvedtakssaker.

• OdinStiftelsen foreslår et tillegg til dagens saksbehandlingsgang i mobbesaker, ved at alle enkeltvedtak sendes (fylkes-)kommunen. (Fylkes-)kommunen gis et ansvar om å løpende følge opp vedtatte tiltak direkte med skolens personell.
• I tillegg foreslår OdinStiftelsen at foreldre gis adgang til å omgå skoleledelsen, om henvendelse ikke oppfattes å ha ført frem, til å kontakte (fylkes-)kommunen direkte. Igjen vil (fylkes-)kommunen da ha ansvaret for at vedtak fattes og tiltak igangsettes.
• Endelig foreslås at tilsyn også innbefatter mobbesaker, herunder oppfølging og utfall. Sanksjonsmulighet bør her være mulig å effektuere ved mangler.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet kan bistå med vern og oppfølging av familier i mobbesaker. At alle i familier omfattes i mobbesaker, er det lite fokus på i dag, så også senskader.

• OdinStiftelsen foreslår derfor at de lokale familiekontorer, eventuelt barnevern, involveres og blir en del av behandlingsopplegg og -arbeid med mobbesaker.

Arbeids- og sosialdepartementet kan bistå med tiltak og ordninger tilpasset kunders eventuelle senskader og behandlingsbehov i langt større grad enn skjer i dag.

Finansdepartementet...

Det er imidlertid ikke til å komme bort fra at kunnskapsdepartementetkan bidra i enda større grad enn gjøres i dag. OdinStiftelsen er av det inntrykk at det er på skoleledernivået endringer må skje først, for derigjennom å forplante seg videre til personalet. En skoleeier som følger opp saker direkte, vil kunne hjelpe og avhjelpe skoleledere. I tillegg vil det sikre den enkelte elev på en mye bedre måte. Dersom et nasjonalt ressurssenter blir opprettet, vil dette også kunne drive holdningsskapende endringer ved opplæring og til det å gripe tak i situasjoner for dagens skoleledere.  

• OdinStiftelsen foreslår derfor at et nasjonalt ressurssenter også innehar et veiledningskorps, som driver oppsøkende og holdningsendrende arbeid.
• Rent forebyggende, foreslår OdinStiftelsen det sees å muligheten for å inkludere en modul om lovverk og saksbehandling i lærerutdanningen. I dag finner en dette først på utdanning på rektor-/ledernivå.

I arbeidet med mobbeproblematikken, er OdinStiftelsen forundret over hvor like erfaringene og historiene er, så også når det gjelder håndteringen av sakene. Fortsatt løses de fleste tilfeller som konflikter, tross forskning som fraråder det samme. Likeledes viser behandlingsrutiner seg mangelfulle og sviktende for mange barn. Dette skulle tilsi at tiden nå er moden for å ta noen grep i antimobbearbeidet.

OdinStiftelsen vil jobbe for at det blir en nasjonal vilje til å tenke helhetlig omkring antimobbearbeid, slik flere departementer kan jobbe sammen og målrettet fremover. Det vil barna være tjent med, så også samfunnet. Imidlertid trengs en regjering med vilje og kraft til å stå i front og være tydelige i sine instrukser til departementene. De tusentalls henvendelser OdinStiftelsen har mottatt i sin ennå så korte levetid, tilsier at behovet er der og mange ønsker å bidra. Det er derfor vårt håp at det også nasjonalt vil vise seg vilje og kraft bak utstakingen av en ny – og bedre - kurs.