Tilbakemelding på nullmobbing.no

OdinStiftelsen har tittet gjennom nettsidene "Nullmobbing" og har følgende kommentarer:

Mange av våre innvendinger til nettsidene dreier seg om de forhold vi bragte på banen under møtet 11. februar 2016 på Utdanningsdirektoratets kontor:  Det er en utfordring at hver sak er unik og at mobbingens bestanddeler er tresidige - selve mobbingen, barnehagen/skolen og hjemmet. Fremfor å skille bestanddelene fra hverandre, tror OdinStiftelsen heller på å forene de tre i én informasjonskanal. Å trekke inn barnehage-/skoleperspektivet er nettopp der Utdanningsdirektoratet har sin styrke og kompetanse. Å gjøre barnehage- og skolesidene aktive og dynamiske har potensialet i seg til å kunne imøtekomme utviklingsbehovet i mobbesaker. Det er i barnehage og på skolen hovedproblemet ligger og det er der vi må ta tak!

Som oversendt kunnskapsministeren og Utdanningsdirektoratet, har vi eksemplifisert muligheten for mer åpenhet mellom hjem og skole samt å få til et engasjement fra skoler og personale. Dette kunne gjøre nettsidene langt mer nyttige enn de fremstår nå, ikke minst som aktiv bruks- og kildekanal, og dermed tilføre noe utover informasjonen flere andre organisasjoner gir på sine nettsider.

Innholdsmessig skal vi ikke kommentere mye, men lurer på følgende:

1. Hvor ligger problemet med mobbing?

For Utdanningsdirektoratet må svaret være i barnehage og skole. Det er der det må tas tak og derfor så viktig at perspektivet trekkes inn i langt større grad enn det gjøres på nettsidene.

2. Hvor er nettsidene proaktive?

Løsninger er langt viktigere enn utredninger. Vår erfaring er at jo kortere og mer konsis en kan være i presentasjon av informasjon, løsninger og forslag, jo bedre. Her er det rom for langt flere løsninger enn det som presenteres, i tillegg til et langt mer konsist og direkte språk, samt oppdeling (for eksempel i alder). 

3. Hvordan bidrar nettsidene til prosessene som må til i institusjonene?

Informasjon til hjelp i kompetanseutviklingen kan føre til raskere påvirkning og - forhåpentligvis - utvikling. Link til eksisterende nettsider hos Utdanningsdirektoratet bidrar, men her er det virkelig rom for mer. Potensialet til virkning av et slikt bidrag er stort, for eksempel slik vi tidligere har eksemplifisert.

4. Er det hensiktsmessige løsninger som presenteres?

Eksempeltekstene som gis gjenspeiler regelverket i den grad at den mer inntar et skoleperspektiv enn hjemmet, noe foresatte ikke vil være på jakt etter. Foreldre skal ikke trenge tilpasse seg byråkrati og skolen, men kjenne til relevante lover og regler. Det er skolen og byråkratiet som må tilpasse seg det uformelle og medmenneskelige.

Løsninger er det, som nevnt ovenfor, rom for flere av.

5. Hvem er nettsidene for - kun barneskolen og foresatte?

En tøff utfordring i arbeidet mot mobbing er at elever ikke finner foresatte eller skolefolk relevante å be om hjelp fra. Det blir derfor også en utfordring i ferdigstillelsen av testversjonen. Språket og formen på nettsidene blir derfor viktig, om en ønsker å nå elever:

• Tydeligere skille mellom barn- og voksensider.
• Enkel, oversiktelig og med snarveier i layout.
• Konsekvens i layout og språk.
• Språket i testversjonen vil nok være for enkelt til at sidene blir relevante for ungdomsskole- eller videregående elever. Her kan det kanskje skilles, både språklig og tematisk?

Slik OdinStiftelsen ser det, ligger imidlertid hovedutfordringen i at oppdragets spesifikasjon ikke imøtekommer behovet i det å avhjelpe mobbing. Uten et solid skoleperspektiv inn i nettsidene, et mer hensiktsmessig språk og dertil egnet tematisk inndeling, presentasjon av løsninger og forslag, vil siden tilby intet mer enn organisasjoner allerede gjør i dag. Det kan derfor synes som det er i oppdragets spesifikasjon en bør gjøre endringer og se til at Utdanningsdirektoratets solide kompetansefelt kommer mer til uttrykk.