SKOLEMILJØLOVEN - ETTERLEVELSE
Enkeltvedtaket har, til tross for sine mangler, vært en forsikring for foresatte, både gjennom å være noe konkret å forholde seg til og med hjemmel i forvaltningsloven. Når dette nå foreslås fjernet, erstattes ordningen med det lite konkrete begrepet tillit - en tillit OdinStiftelsen ikke ser kan være til beste for barna. Løsningsforslag til nytt regelverk må først og fremst ta utgangspunkt i den største utfordringen i antimobbearbeidet, nemlig i etterlevelsen. I dag preges alle ledd av at en gang på gang kommer til kort. Utfordringene med bagatellisering og forskjellsbehandling innebærer at arbeidet er for tilfeldig. Det må skapes resultater!
OdinStiftelsen kjemper særlig for tre endringer i ny lov, herunder opprettelsen av et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter, et elektronisk prosessdokument og en øremerking av sanksjonsmidler til kvalitetsutvikling. De to sistnevnte vil være enkle grep å ta for å garantere rask og direkte effekt for barna - med en gang!
TETTERE KOBLINGER I SAKSBEHANDLINGEN
Et nasjonalt elektronisk kvalitetssystem må på plass og forankres i rettsreglene. En slik prosess vil sikre likebehandling og kvalitet, men - og langt viktigere - senke listen for å ta tak i mobbesaker. Mulighetene for tidsbesparelser, kontroll, oppdateringer og langt bedre informasjon om utfordringer i antimobbearbeidet, er noen av fordelene med et slikt system. I tillegg gis foresatte en "forsikring". Gjennom å se det som skjer og bli hørt ved å skulle samtykke/avslå underveis, vil de bli tatt på alvor i saksbehandlingen.
BEDRE UTNYTTELSE AV MULKT
OdinStiftelsen mener mulktadgangen må kobles direkte til handling. Kun dersom mulkten brukes på eksterne fagfolks kompetanseheving/-utvikling av skoleledere og lærere, vil adgangen kunne føre til direkte effekt og resultater til beste for barna. En slik utvidelse i mulktadgangen trenger forankring i rettsreglene.