TAKKNEMLIGHET

Jeg har gjort meg noen tanker om hva takknemlighet er, hvordan vi viser det, hva det betyr for den enkelte og hvor store forskjeller det er på hva vi er takknemlige for.

Jeg vil starte med å dele opp ordet "takknemlighet". For meg så stikker "takk" og "nemlig" seg frem. Kanskje er det så enkelt - nemlig - Takk! Et kort ord på fire bokstaver. Et fantastisk ord med uendelige bruksområder. Et ord vi kan bruke ofte, men ikke får brukt opp.

Det er forskjell på å være takknemlig og på å vise takknemlighet. Den ene kan være usynlig, den andre er ofte synlig. Alle de gangene vi tenker at "det satte jeg pris på" eller "det er jeg så glad for", de gangene vi kjenner glede i kropp og sinn - da er vi takknemlige for noe. De gangene vi sier "takk", når vi smiler med øynene til andre eller på annen fysisk måte viser at vi er glade for noe eller noen, så viser vi takknemlighet. Vi har satt pris på en annens handling, verdens mirakler eller rett og slett fordi man trives der man er. Når noen holder opp en dør, gir deg en god klem, vinden blåser i håret eller noen i nød får hjelp, så føles det godt. For meg er det naturlig å si takk for disse tingene.

Det er ikke slik at det kun er de store livsendrende tingene vi trenger å være takknemlige for. Takknemlighet hører hverdagen til. Jeg tror at dager der vi er flinke til å vise at vi setter pris på hverandre, at vi er så heldige å ha hverandre og alt det vakre vi har rundt oss, så vil vi skape en mer harmonisk verden. En verden der vi deler mer av det gode, har fokus på det positive og velger å være en del av løsningene, så vil vi oppdage at vi raskere løser det som er vanskelig. Kanskje vi til og med får mer tid til hverandre? Kanskje vi "ser" hverandre bedre?

Det som er så kult med alt som er godt, er at det smitter. Det overføres ganske så usynlig - uten press eller mersalg. Godhet, via takknemlighet, som automatisk flyter oss mennesker i mellom. Så, hvis jeg er flink til å vise deg at jeg setter pris på deg, er takknemlig for at du er en del av mitt liv, så tror jeg sjansen er stor for at du gjengjelder det. Vi begge får en bedre dag. Takk, nemlig!

Mange tenker at "jeg har ikke så mye å være takknemlig for". Jeg tenker at det ikke alltid nødvendigvis er rett. Kanskje vi av og til bare trenger litt hjelp til å se. 

Jeg elsker å kunne se opp på himmelen, spesielt når det er stjerneklart eller skyer som fyker over himmelen. De kveldene når det er litt kaldt, når himmelen er svart og stjernene krid-hvite, da kjenner jeg ekstra på hvor heldig jeg er. Jeg kjenner meg priviligert som får oppleve dette vakre. Når datteren min er sliten og grinete og velger meg som målskive, da kjenner jeg meg takknemlig. Hun tar det ut på meg, hun velger meg! Meg er hun trygg på, hun vet at min kjærlighet er betingelsesløs. Tenk å ha et barn som henne! Ikke bare får jeg ta del i alt det fantastiske og positive rundt og med henne, men hun velger å inkludere meg i det som er vanskelig og ikke fullt så billedskjønt. Takk!

Jeg har tatt et valg om å være takknemlig for den tiden jeg fikk med Odin. Jeg takker ham for det hver dag. Jeg er takknemlig for alle minnene jeg fortsatt har. Jeg kan og kjenne takknemlighet for all smerten jeg bærer over tapet av mitt vakre barn. Det betyr at min kjærlighet og mitt bånd til ham var - og er - veldig sterkt. Takk!

Så, kanskje er det så enkelt som at takknemlighet og det å være takknemlig handler om å se de små tingene mellom de store... og rett og slett huske på å si: TAKK - nemlig.


Med ønske om en god dag
Katrine Olsen Gillerdalen 

(deler av teksten er tidligere publisert i VG)