FYLKESVISE MOBBEOMBUD - ET INNSPILL

Det vises til inspirerende møte på Utdanningsdirektoratets kontor mandag 18. ds., om etableringen av fylkesvise mobbeombud. OdinStiftelsen takker for anledningen til å delta på møtet og til å fremme skriftlig innspill i denne anledningen.

Tidsfristen Utdanningsdirektoratet er gitt, med å fremme innspill til ombudsordningen, er skuffende. Bare i dette møtet ble det tydelig at det er mange perspektiver og hensyn Utdanningsdirektoratet nå har å ta stilling til. Vi forstår det har vært avholdt flere tilsvarene møter, og vi regner det ikke for usannsynlig at det samme kan ha vært tilfelle der. Ulike samfunnsaktører og -roller har sine prioriteringer, interessefelt, erfaringer og ønsker, som gir føringer for hva og hvordan temaer angripes i diskusjonen. Langt viktigere enn tempo, er å finne frem til solide løsninger - til beste for barna og de unge. Etableringen av mobbeombud kan bli en nøkkel i så måte.

To forhold er retningsgivende for innspillene nedenfor, herunder at ordningen utvides til å gjelde alle barn og unge i utdanningsløpet og at det opprettes ett ombud pr. fylke. Særlig førstnevnte er gledelig nytt. Slik OdinStiftelsen ser det, aktualiserer det imidlertid en redefinering av (prøve-)ordningen p.t., både når det gjelder dets rolle, virke og funksjon. Det er med disse parametre for øyet stiftelsen spiller inn sine synspunkter og anbefalinger i det følgende.  

MÅLET SOM UTGANGSPUNKT OG RETNINGSGIVER

Alle barn og unges subjektive opplevelse av trygge og gode barnehage-, skole- og lærlingmiljø (heretter "skolemiljø") er målet. Det er et klart og tydelig mål, og et mål vi må holde fast ved i alle deler av arbeidet mot mobbing.

Virkeligheten for mange barn og unge er imidlertid langt unna målet. Igjen og igjen dukker erfaringer og historier opp til overflaten, om mobbing som ikke oppdages av voksne, om barn og foresatte som ikke blir lyttet til og om bagatelliseringer. Videre, viser sakene vi blir kjent med at håndteringsevnen og -viljen er tilfeldig, til tross for at nettopp håndteringen har så stor betydning for disse barn og unges utvikling, videre utdanningsløp og som voksne samfunnsborgere. De barn og unge dette gjelder, ser like mye ut til å være den/ de som utøver, som for den som blir utsatt for, mobbing. Sett med barn og unges øyne, for eksempel gjennom elevundersøkelsene, kan arbeidet mot mobbing derfor synes å ha slått feil så langt, da satsninger viser liten bevegelse i den ene eller andre retningen. OdinStiftelsen trekker ikke en fullt så deterministisk konklusjon, men ser behovet for to taktskifter i det videre antimobbearbeidet, hvor begge vil legge føringer for ombudsordningen, slik vi ser det.

ET HELHETLIG SYSTEM

Med det nye lovverket nå på plass, kan det være rom for å se nærmere på de ulike deler av  arbeidet mot mobbing. Kunnskapsdepartementet har stilt seg positive til igangsetting av en rekke tiltak i arbeidet mot mobbing. Det har resultert i et mylder av ordninger av ulikt omfang, grad av støtte og betydning. De befinner seg også på ulike nivåer, herunder lokale, regionale og nasjonale, i tillegg til om de er offentlige eller private. Av relevans for det følgende, trekkes variasjonene i mandat, kompetanse, bemanning og legitimitet frem som en utfordring for kvaliteten og suksessen ved ordningene. OdinStiftelsen ser det hensiktsmessig at en gjennomgåelse av de ulike ordningene/tiltakene gjøres, der antimobbearbeidet gis en tydelig struktur og ramme. Gjennom å skape et helhetlig system, der hvert av tiltakene tillegges en strategisk rolle og behørig mandat, vil en kunne avdekke det gjenstående behovet en mobbeombudsordning må fylle. En kan på mange måter kalle det å profesjonalisere arbeidet også på mobbeområdet, som vil bidra til å gi arbeidet en forsterket betydning.

MOBBEOMBUDENE I ET HELHETLIG SYSTEM

I Telemarksrapporten pekes det på tre fellestrekk ved ellers veldig ulike ombudsordninger i Norge, herunder som (i) kontrollinstans, (ii) utadrettet aktivitet, holdningsskapende arbeid og ansvar for at regelverk blir fulgt og (iii) veiledning og interesserepresentasjon. Nettopp disse tre hovedområdene mener OdinStiftelsen kan vise seg å være fruktbare holdepunkter for mobbeombudene fremover.

Mobbing viser seg å ha størst omfang på grunnskolenivå, dernest i barnehage og minst i videregående skole. Likevel er det med fokus på videregående nivå mobbeombudene er testet. Erfaringene som kom til uttrykk fra ombudene tilstede på møtet, spriker veldig og er helt i tråd med de nevnte variasjonene i øvrige tiltak i antimobbearbeidet Spørsmålet OdinStiftelsen stiller seg, er om ikke mobbeombudene kan gis en nøkkelrolle i det helhetlige systemet stiftelsen foreslår skapes - som "daglig leder".

Stiftelsen ser for seg at en arbeidsfordeling struktureres, for eksempel i denne retningen:

• Kommunalt nivå rustes med et innsatsteam for barn i barnehagesektoren.
• Kommunalt nivå rustes med et innsatsteam for barn i grunnskolen.
• Fylkeskommunen ruster elev- og lærlingombudene med kapasitet til også å inkludere mobbeombudsrollen, da vi forstår saker ofte overlapper ombudene, samt at antall elever og omfanget er mindre på dette nivået i utdanningsløpet.
• Mobbeombud etableres i hvert fylke med de tre kjennetegnene på ombudsrollen.

Det er flere årsaker til at ovennevnte organisering foreslås. For det første er sjansen for nærhet til hendelser større ved en kommunal ressursheving, hvilket betyr at hendelser har større mulighet for å bli tatt tak i langt raskere. Oppgaver mobbeombudene har forsøkt dekke, kan fint gjennomføres av teamene på kommunenivå, inkludert utviklingsarbeid lokalt. Det vil trolig være lettere å samle rett kompetanse til teamene om de fordeler seg på de ulike nivåene, slik at håndteringen blir best mulig for utfordringene teamene står overfor.  Avslutningsvis, vil mobbeombudene da kunne rette sitt fokus på teamenes arbeid og videreutvikling, veilede samt være kontrollinstans. En slik organisering vil også lettere la seg gjennomføre i vårt langstrakte land, hvor ombudene allerede sliter med avstandene, i tillegg til å danne en solid ramme og sørge for at det jobbes kvalitetssikret mot målet - trygge og gode skolemiljø for alle barn.

En organisering, som foreslått ovenfor, forutsetter imidlertid mandater og legitimitet like tydelige og klare som målet i antimobbearbeidet. Kvaliteten vil først vise seg når standarden settes fra nasjonalt hold og ombudene sikres uavhengighet fra skoleeier. Konkretiseringer må i denne sammenheng ikke sees på som rigide og uten lokale muligheter, men heller sikre en standard i rolleutøvelsen som teamarbeider eller mobbeombud uavhengig av stedstilknytning og ikke ut fra stillingsinnehavers engasjement.

Når det gjelder ombudenes kompetanse, vil forslaget ovenfor insinuere flere områder av relevans, herunder særlig utdanningsledelse eller tilsvarende realkompetanse. Det kan synes noe overraskende, da vi forstår flere av dagens ombud har helse- og sosialfaglig bakgrunn og som synes det har vært relevant. Imidlertid foreslår vi en endring som vil trekke på forståelse for skolens virke, i tillegg til å ha kompetanse på det å drive utviklingsarbeid. Andre relevante kompetanseområder, som juridiske og helsefaglige, vil kunne trekkes på fra fylkeskommunens avdelinger, slik eksisterende ombud uttrykker å ha hatt god erfaring med.

KULTUR FOR Å GRIPE INN OG HANDLE

Som kjent, får et regelverk ingen betydning om det ikke gis virkning. Organiseringen foreslått ovenfor søker derfor å nå målet også på et annet område. Med utgangspunkt i barn og de unges erfaringer i mobbesaker, tilsier disse at det må skje noe når noen utsettes for eller utøver mobbing. Det er det for mange som erfarer ikke er tilfellet i dag.

I etterkant av denne ukes Brennpunkt, om mobbing, uttrykte Henrik Asheim overfor NRK at "vi har ikke kultur i Norge for å gripe inn og handle". OdinStiftelsen tror Asheim treffer spikeren på hodet. Nettopp dette vil det kunne demmes opp for med innsatsteam lokalt og en "daglig leder" fylkesvis.

Med regelverket på plass, kan det med fordel fokuseres på å skape et helhetlig system. OdinStiftelsen håper det deretter kan satses på et kulturskifte, der en anerkjenner at alle barn og unge har behov for å bli sett, hørt og tatt på alvor. Uten en uttalt vektlegging av faktorene trygghet og omsorg, samt en satsning med og ikke mot skolene, vil en vanskeligere oppnå "kultur for å gripe inn og handle". Antimobbearbeidet - og derigjennom barna, vil kunne komme til kort igjen. Det må man søke unngå at skjer.

Til tross for en rekke eksisterende ordninger og tiltak, synes målet foreløpig langt unna virkeligheten. Mens man så langt har gr epet til antall og tempo, vil trolig en profesjonalisering, på den ene siden, og skape "kultur for å gripe inn og handle", på den andre, langt bedre sikre at barn og unge blir sett, hørt og tatt på alvor, samt gjøre veien mot mål kortere.

ODINSTIFTELSEN, 22. september 2017